Idet jeg skulle begynne å skrive dette innlegget, fikk jeg en plutselig følelse av å ha tatt meg vann over hodet. For hvor starte og slutte et innlegg om omkamper? En ting er jo å sette ord på hva jeg mener med omkamp, altså en begrepsavklaring. Men når vi skal snakke om mulig årsak-virkning… puh, det blir noe helt annet. Omkamper kan imidlertid skape store utfordringer på en arbeidsplass, så jeg tenker det er forsøket verdt å belyse temaet.
Hva er omkamp? – Enkelt forklart:
Når det er tatt en beslutning, så er det en viss sannsynlighet for at noen kan være uenige i konklusjonen. Spesielt der konsekvensen av beslutningen berører flere, da. Hvis beslutningstaker/-ne tillater motforestillingene, revurderer eller tviler på beslutningen, og nøler med gjennomføringen, har de tillatt en omkamp.
Omkamper – positive eller negative?
Det kommer an på… I utgangspunktet tas jo en beslutning ofte i sammenheng med et konkret veivalg. Det er noe vi er enige om, noe vi har bestemt oss for. Å tillate omkamper vil forsinke, noen ganger stoppe opp, ofte skape støy i gjennomføringen. I disse tilfellene er selvfølgelig omkamper negativt.
Men så var det det, da, hvorfor kommer omkampene? Her tror jeg det kan være greit med litt historie. Vi har en ganske så unik maktstruktur her i landet, som vi har til felles med øvrige Skandinavia. Det er en struktur som er bygget gjennom blant annet gode rollemodeller og treparts-samarbeid. Vi har et solid lovverk som sier noe om medvirkning, samarbeid, rettigheter og plikter.
Vi lever i et demokratisk samfunn med et demokratisk arbeidsliv. Vi ønsker, og forventer kanskje også, at hver eneste medarbeider bryr seg om sin rolle på arbeidsplassen, både i forhold til egne oppgaver, samarbeid og arbeidsmiljø med kolleger, og bidrag til organisasjonen. Det vi kaller medarbeiderskap.
Så, er omkamper positive eller negative?
Jeg tror kanskje jeg vil konkludere med at omkamper alltid er negative. Eller kanskje istedenfor å si at omkampene er negative, så er det snarere bakgrunnen for dem, som er utfordringen. Fordi de bunner som oftest i et eller flere punkter nedenfor:
- Manglende respekt for beslutningsprosessen og tillit til at det har vært en god/riktig prosess
- Antagelsen om at «mitt» synspunkt er riktigere og/eller viktigere enn beslutningstakernes
- Opplevelsen av at beslutningen bare dukker opp
- Manglende involvering av berørte medarbeider eller nøkkelpersoner underveis i prosessen, før beslutning
- Opplevelsen av lite forståelse for virkning av beslutningen, hvordan arbeidshverdagen vil påvirkes
- Manglende ønske om å endre, bidra osv. uansett hvor god og riktig prosessen har vært
Og vi kan vel være enige om at ingen av disse punktene er særlig konstruktive.
Kan vi unngå omkamper?
Kanskje ikke helt. Men, ved å være bevisste på hvorfor de oppstår, kan organisasjonen bli bedre på hvordan beslutninger tas, hvilket grunnlag og hvordan kommunisere det ut. For det er egentlig der nøkkelen er, i kommunikasjonen. Jeg ser ofte en tendens til å underkommunisere rundt prosesser. Det skaper usikkerhet og vi begynner å lage våre egne historier og versjoner.
Med bakgrunn i punktene over går det heller an å lage en felles historie, hvorfor vi gjør det vi gjør. Beslutninger tas jo som oftest for å sikre en arbeidsplass, utvikle, forbedre osv. Å skape forståelse for bakgrunnen og hvor det fører organisasjonen, reduserer uro og usikkerhet.
Og så kan tipset til den som ønsker å starte en omkamp være å utsette kampen. Hvis beslutningsgrunnlaget er uklart, still spørsmål. Hvis du mener du ikke har blitt hørt, spør hvorfor uten anklager. Hent informasjon og undersøk om du synes det er godt nok, før du velger kampen.
Som jeg antydet innledningsvis kunne jeg skrevet side opp og side ned om omkamper. Jeg vil imidlertid heller komme tilbake til temaet på et senere tidspunkt, og da gjennom eksempler. Men jeg har jo ikke sagt noe om hamsterhjul… Og det fortjener vel sin plass, siden det står i tittelen. Omkamper er gjerne ikke noen engangsforeteelse. Jeg kan her avsløre at omkamper ofte er en del av organisasjonskulturen. Det er noe som har fått lov til å etablere seg over tid, og som kan være utfordrende å gjøre noe med. Men det er ikke umulig 😉
Hvis omkamper er noe du kunne tenke deg å snakke med meg om, ta gjerne kontakt via skjemaet under her. Ellers kan jeg nås på telefon og e-post, kontaktinformasjon finner du øverst på denne siden.
Takk for at du leste! Jeg håper du følger meg videre 🙂